Trine og Isak på på veien mot Chimborazo, Ecuadors høyeste fjell på 6310 mohAlltid koselig når gode venner tar veien over Atlanteren og kommer på besøk.
Besøket var der i 2 uker og i løpet av den tiden fikk vi introdusert dem for landet vi bor i.
Kysten og fjellet, mestiser og indianer, kylling og ris, sol og regn, samt mye mer...
Her er noen bilder og ord fra de to ukene i februar.
Trine og Aslaug Irene med utsikt over Guayaquil
På stranda i byen Playas, ca 1 t og 15 min fra Guayaquil
Ole Andreas og Marie på restaurant. Marie får prøve pappa´s nyinnskjøpte panamahatt!
En gutt som selger nøtter og snacks langs veien. Et helt vanlig syn.
I Ecuador tilbyr de mange gateselgerne mange ulike ting som du kan ha stor nytte av eller ikke.
I byen Babahoya, ca 1 1/2 time fra Guayaquil, står flere hus på påler, fordi mange bor i områder som ofte står under vann. Samt for å beskytte seg mot eventuelle dyr som kan komme krypende.
Grisegryte er en typisk rett . Grisekjøtt som er kokt i flere timer.
Aslaug Irene blant quichuaindianere i den lille bygda Shucilcon, nær byen Alausi.
Bygda har ca 450 innbyggere og ca halvparten av dem går i den luterske kirken. De lever av jordbruk. De fleste har aldri fullført videregående skole. De snakker språket quichua. Mannfolkene snakker spansk ganske bra, mens kvinnene og barna ikke snakker så veldig bra spansk.
Marie blant noen barn i Shucilcon bak i bananbilen
Bilen til misjonen som vi disponerer, en Terracan Hyundai 2006
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar